Hekkende lappuggler

Året 2018 ble jeg plutselig mer Naturfotograf enn hva jeg hadde sett for meg.

Men nytt kamerautstyr kom iveren tilbake, og det var på tide og prøve nye motiver .

Det startet i Januar da jeg drog til sverige for å besøke min mor og far , tilfeldigvis har de bosatt seg midt i de værmlandske skoger hvor Elg og Rådyr er et mer vanlig syn enn mennesker .. Min mor fortalte at en kveld på sensommeren 2017 satt hun med venner på terassen å nøt kveldsolen , det var da hun fikk øye på et relativt stort kattedyr , det var gaupå som tittet innom fra skogholtet knappe 50meter unna .. Gaupå vandrer langs Rådyrtråkket bak huset til mor , det er enorme mengder med rådyr å Elg akkurat her så det er naturlig for rovdyrene å holde seg i nærheten 🙂

Jeg var litt skeptisk til mor sine observasjoner til og begynne med , men etter noen uker så ble gaupå sett igjen på samme sted , den dukker bare opp på steinberget mellom træra å titter nysjerrig ned på huset som forøvrig har løsgående høner i hagen .. Hønene har ikke blitt angrepet av hverken rev eller gaupe til nå , selv om reven lusker i skogene der så holder den seg unna mors høner , det forteller meg at den allerede har god tilgang på mat å dermed ikke trenger å komme nærmere menneskene .. Dette trigget meg veldig å jeg startet i januar med å utforske området i dyp snø , det tok meg 5 minutt før jeg så mitt første gaupespor , ilag med revespor å rådyspor å Elgspor ..Manglet bare bjørn å Ulv nå 🙂

Etter noen dagers sporing fant jeg et kadaver tatt av gaupe , så jeg ringte en kompis i norge og betrodde meg til han om mine observasjoner , han kastet seg i bilen å var fremme et lite døgn seinere ..Vi monterte viltkameraer å fanget 2 gauper med en gang 🙂 Nå fikk vi blod på tann , men det virket som om vi var avslørt av gaupene for de forsvant etter at vi fikk dem på kamera ..

Vi holdt det gående hele vintern , vi sporet en ulveflokk en liten periode , vi var rett bak dem å kunne høre de nydelige ulvehylene .. Men de forsvant også ! Etterhvert som tiden gjekk forsvant snøen å de fleste spor var borte , vi kjørte rundt i et naturreservat hvor grusveiene er overalt i håp om finne Ulv .. Fra januar til Juni holdt vi oss i samme område uten og finne ulv eller gaupe , men under veis i april/mai fant vi da en hekkende lappuggle i en bjørkestubbe langs en av disse grusveiene , så her ble vi fort enige om at dette måtte vi få med oss .. Vi rigget opp en camp ca 3 km unna og hadde lett tilgang til ugglene .. totalt ble det født 3 unger , hvor 2 av dem mest sannsynlig ble påkjørt av intetanende bilister 😦

Vi fulgte hekkeprosessen ilag med flere svenske naturfotografer over en periode på 2 måneder ..

Jeg må si at etter disse opplevelsene har jeg ikke klart å slutte å tenke på uggler og naturens egne beboere ..Jeg er blitt besatt !

Gleder meg til og fortsette dette livet som en » Hobby Naturfotograf » , forhåpentligvis får jeg bilder av både Ulv å gaupe i årene som kommer 🙂

 

Kos dere med Lappuggle bildene å legg gjerne i en kommentar 🙂

 

Ugglemor

Ørret sesongen 2018

i år har jeg hatt meget god tid til og dyrke min hobby , jeg har reist land å strand for og fotografere og fiske .. 3 turer til dovrefjell resulterte i Moskus , haukugle å Arktisk fjellrev på minnebrikken 🙂 I tillegg har jeg tilbrakt mye tid i sverige på leit etter rovdyr , dette skulle ikke bli lett ! Jeg fulgte ulvespor ilag med Vidar Aas i 3 måneder , gaupespor var det også mye av selv om vi kun så disse dyrene på viltkameraet våres .. Lappuggle hekking har jeg også vært vitne til , dette ble det mye bilder av 🙂 Men dette er en fiskeblogg , så vi holder oss til Ørret enn så lenge 🙂

Jeg legger ut et knippe bilder fra Ørretsesongen 2018 🙂 Nå er jeg på laksekjøret i suldal , å her blir jeg ut sesongen 🙂

 

Kos dere med bilder 🙂

Happy New year

2017 var et år på godt og vondt, turmessig ble det mye avlysninger å de turene som ble gjennomført ble gjort i min hjem kommune Sauda ( fødested ) , selv bor jo jeg i Haugesund. 

Jeg har jo ikke delt noe her utenom fiske , så det som skjer i livet mitt er nok for de fleste ukjent .. Men når det er sagt så er det bare elendighet og det hører ikke hjemme her ..

Jeg har vært mye syk i 2017 , og går også inn i det nye året sykmeldt 😞 

Men det har vært flotte perioder også , f.eks startet fjorårets fiskesesong på best mulig måte med både fantastiske foto muligheter under fisket og godt fiske ..

Så fikk jeg en type «Ambassadør rolle» for http://www.haldinflyrods.com som sendte meg tidenes glassfiberstang.. 

Denne stangen fikk sin deby i suldalselva og ga meg  like godt personlig rekord på tørrt samme dag ..69cm ørret 😍

I wish you all a happy New year and fantastic fishing 😍

Hemmligtjønna

I flere måneder har jeg fisket hardt nå.

Det startet i «Govannet» utenfor Haugesund i mars/April , ørreten beitet på mygg i overflaten og ga meg en sult etter mer enn hva tilfellet var der å da .. Myggfiske er særdeles vanskelig da myggen klekker i hopetall å i sinnsykt varierte størrelser, samtidig som ørreten kan bli selektiv på str .. Jeg brukte disse månedene til og fotografere mer enn jeg fisket , jeg fotograferte myggkastende fluefiskere i strålende vakker natur .

Dette var starten på sesongen, en meget god start føltes det ut som ..

Ettehvert kunne vi bevege oss i flere farvann, en liten «Engelsk lignende kalkelv» stod på menyen 17 mai , Jeg å Stian rennestraum gledet oss til å kunne fiske i rennende vann igjen å fløy innover dalstrøka med stor optimisme.. 

17 mai dressen er på

Tålmodighet på 17 mai

Selv om fisket denne dagen var så som så, så fikk fisket opp noen småfine ørreter på driftende fluer ..

Vi nærmer oss nå juni å jeg tar årets første tur i godelven lenger øst , det er heller ikke her optimale forhold , klekkingene er igang sånn smått , men vannstanden er for høy til at vakfesten er igang ..

Fredrik speider etter vakende ørret

Fredriks «Blue Halo» glinser i vannet

Fredriks «Blue Halo» glinser i vannet

Det var først på sankthanshelgen det løsnet , jeg hadde med meg Blue halo glassfiberstangen å vandret langs elven i pøsregn å lavt skydekke ..Jeg oppdaget sporenstreks at det klekket store mengder baetis å Aurivilli, nå gjaldt det bare å finne en fin fisk.. 

Det vaket mindre enn jeg forutså , men etter et par hundre meters gange fant jeg en steady fisk ute i strømmen, umulig å forutse størrelsen på den , men vakmønsteret var va jeg såg etter ..

Jeg måtte vade, så jeg vadet ut de meterne jeg behøvde et godt stykke nedenfor å vandret forsiktig opp mot fisken , ca 20m nedenfor stoppet jeg å ventet ca 1 minutt for å se om den endret vakmønster å om den hadde avslørt meg ..Den vaket som om ingenting hadde forandret seg å jeg kastet flua 2 stanglengder oppfor fisken , etter 2 sekunder ser jeg fisken rulle over flua mi å jeg har fast fisk ..etter 5 minutt med intens kjøring på det som må være verdens gøyeste 5r stang ligger den i håven ..

Dagens første, å årets største 😍

67cm ørret på en 8fots blue halo 😍

Jeg ble lettere sjokkert da jeg forstod størrelsen var såpass, håven var for liten 😉

Etterhvert så måtte jeg videre , jeg vandret fornøyd 200m oppstrøms før jeg fant en ny steady fisk , men denne stod midtstrømms i en renne på brekket ..Jeg kastet et langt kast på 25m , mendet som en gal, å plassk så tok den helt nederst på brekket med backingen allerede ute ..Jeg hadde gjort et perfekt tilslag , noe som er vanskelig med så mye snøre ute ..

Fisken lå til slutt i håven å målte 55cm 😁

Dette ble forøvrig min siste dag i elva dette året , jeg var mettet å ville til fjells .

Jeg tok meg 14 dagers fiskefri etter dette å nøt dagene med min kjære .

Ettehvert kom fiskelysten tilbake og jeg vandret til fjells , først til fjellvannet hvot jeg hadde stor suksess i fjor , her var jeg fredag til søndag uten det helt store ..det blåste nordavind å fisken var fraværende. 

Jeg pakket teltet å drog nedover til Sauda, dagen etter drog jeg opp til et lite tjern på 850moh hvor jeg hadde satt ut no fisk noen år tidligere , jeg hadde høye skuldre å var meget spent på hvordan fisken hadde utviklet seg , om den hadde overlevd ..

Jeg satte meg på en høyde hvor jeg hadde oversikt over hele tjønnet, jeg observere store stripende vårfluer , å etter noen minutter ser jeg det første vaket ..

Hemmligtjønna

Etterhvert som jeg hadde sittet å sett på vannet som låg blikkstille, kunne jeg konstatere et vakmønster det gikk an å fiske på ..for meg så det ut som at det var 7-8 fisk som var i vakmodus, noe sporadisk men likevel ganske forutsigbart ..Jeg tok fluestangen å satt på en paramygg i str 18 , grunnen til det var at det ble ikke tatt te vårfluer utpå her akkurat nå ..det var typiske myggvak langs torvkanten på motsatt side ..Jeg fant en posisjon å la flua 2 m utenfor torvkanten, der lå flua i 3-4 minutt før vannskorpa brøt stillheten å jeg gjorde et kontrollert tilslag, fisken satt og gjorde et vanvittig utras i det lille tjernet .

Jeg fikk den i håven , og uten å måle den så anslår jeg den til å være rundt 50cm .

Prikkefant

Med den enorme halen forstår jeg utraset

Jeg hadde sluppet ut mellom 25 å 40 ørret et par år tidligere, alle de var på ca 25 – 30 cm , noen var gjerne litt større .. jeg tok disse dagene ca 10 fisk i håven , hvor de fleste lå tett opp under kiloen ..

De fikk alle svømme videre etter å ha blitt undersøkt

Etter 3 dager aleine fikk jeg besøk fra Sørlandets kronede ørretkonge, Trond Kjærstad.. En fabelaktig kar med godt sørlandshumør å 50 år gammle lår , det var disse lårene eg var spent på om ville klare å holde følge oppover vestlandsfjella, noe de klarte uten problemer 🤔😉

Trond ble desverre den første sørlendingen som dro derifra uten å få kilosfisk, derimot fikk han se når lundefluen lurte en 😁

Dette ble min siste dag for nå , neste tur håper eg kommer neste uke..

Trond Kjærstad i ukjent terreng

Lundefluen snappet fisken til Trond..foto tatt av Trond Kjærstad

Foto cred, Trond Kjærstad.

Foto , Trond Kjærstad

Foto , Trond Kjærstad

Fluefiske til fjells

Ørretfisket i elv er over for nå , døgnfluene tar seg en pause på denne tia vanligvis ..

Jeg sitter hjemme og føler på en depresjon, mye som skjer i livet å ting blir satt litt på hold.

Jeg konkluderer med at jeg behøver en «timeout» fra hverdagen, jeg behøver ro!

Ringer til en barndomsvenn fra Sauda som bor i Stavanger å hører om han vil bli med til fjells noen dager , noe han både ville og kunne .

Jeg pakker sekk å reiser innover.

Vi møttes ved førstevann i kveldingen, derfra vandret vi sammen inn til nedre fjellvann.

Rigget opp teltet i hu å hast, rigget opp fiskeutstyret som forøvrig er en custom made glassfiberstang av merket «Blue halo» bygget av Markus haldin.

Det ble ikke fisket denne første kvelden grunnet vind .

Det ble en relativt korte tur da det blåste kraftig å ødela fisket ..fikk 3-4 ørret før vi vandret nedover igjen .

De neste dagene derimot vandret jeg alene i 3 dager med meget godt fiske, 4 dagen fikk eg selskap av Trond Kjærstad fra Krsand ..den turen kan du lese her om noen dager 😉

Blue halo & Markus haldin

Livet som fluefisker er ikke alltid bare bare , spesielt ikke når man faktisk er noe så ensformig som tørrfluepurist i tillegg!

Jeg får rett å slett for lite fisk.

Jeg har 1500 Fb venner som forventer bilder hvor det blir posert med diger ørret ,jeg lever under et helvettes press takket være mine egne publiseringer av fiskerelaterte statuser og fluefiske bilder .

I tillegg sliter jeg noe så hinsides med kastingen for tiden , snøret vil ikke fly på min måte , den krysser seg  i presentasjonen gang på gang ..

Uansett , dette er ikke grunnen til at det blir lite fisk , grunnen til at det blir litt lite fisk er rett å slett fordi jeg fisker for lite effektivt!

Jeg finner det like interessant å fotografere andre fluefiskere som å fiske selv , jeg stresser ikke i det hele tatt med det å få fisk ..

Dette med fotograferingen har vist seg å bli lønnsomt, bildene mine blir lagt merke til i både inn å utland for tiden, noe jeg virkelig gleder meg over , meldingene kommer både privat og offentlig,og jaggu ble jeg tilbudt en ambassadør rolle for en stangbygger fra Finland ved navn Markus haldin.

Min første tur med «blue halo» stang , custom made by Markus haldin.

Jeg er ikke noe kritikker,men Jeg fikk testet denne 8 fots glassfiberstangen i kl 5 for første gang i godelven inne i dalstrøka her , stangen er utrolig myk i alle ledd men har likevel en kraft i seg som gjør at kastelengden ikke kortes inn ..samtidig er det en helt spesiell følelse å gjøre tilslag med , du føler du kjemper utrolig nært fisken når den sitter , hele stangen bare gir etter på en magisk måte du ikke har vært borti tidligere 😍 kjenner jeg blir elektrisk bare jeg tenker på det, å nå må jeg bare roe ned i 5 minutt her ..

Denne blåfargen som stangen har er nydelig, gjennomsiktig blå 😍

Jeg fikk aldri de store jeg var ute etter i helgen , jeg måtte nøye meg med småfisk , men jeg hadde en fin tur i godt lag, så jeg har ingen negative tanker etter helgen .

Viss noen i området er intressert i og prøve denne stangen er det bare å ta kontakt så ordner vi det 😉

Nå vil eg avslutte med og takke Markus for denne nydelige stangen han har bygget til meg og samtidig love at den skal få kjørt seg de neste 3 månedene 😀

Takk for at dere leser , setter pris på kommentarer også 😀

 

Mvh

Fredrik lunde Svendsen

En fotograferende fluefisker

 

I dag skriver jeg med en følelse av skrivesperre , en ekkel følelse ! Har utrolig mye fine stunder bak meg de siste 3-4 ukene som bare skriker etter å bli blogget .

Here we go !

Jeg drar ut til Maritjørna , det såkalte «Govannet» ilag med fluefiskevenner, jeg har ikke med med meg fluestangen , kun kamera og stativ .

Kjetil skal fiske , og jeg håper på noen greie bilder ..

Det er sol , klokken er rundt 20.00 og fisken vaker overalt , jeg blir stresset .

Kjetil venter tålmodig på rette vaket , insektene som klekker nå er mygg i hopetall og fisken vaker ustanselig.

 

Jeg sitter klar med kamera og forsøker å fange stemningen , jeg fokusere på kjetil og flua hans , problemet er bare at den forsvinner i mengden og all vakende fisk gjør meg stresset .

Før jeg vet ordet av det har kjetil gjort et tilslag , han kjører nå på en fast fisk av helt grei størrelse .

Kjetil gjorde jobben , fikk ørreten til og velge riktig flue .

I govannet er det 2 vann , det er en liten gjengrodd kanal i mellom de , hvor det ene vannet er mer magisk enn det andre .. Naturen rundt er enestående , hjort og rådyr som vandrer rundt deg til alle tider og et fugleliv som kan få deg til å tro at du er i brasils amazonas ..Det innerste vannet er et relativ lite tjern som er ovalt med tett å flott skog rundt , her inne går det enormt store ørreter har jeg observert.

Det vakes relativt jevnt å trutt denne kvelden å noen av vakene er så store at ringene sprer seg over hele vannet .

Vaket midt i bildet viser litt om hva jeg mener 🙂

Jeg ser vakene , Stian å Kjetil fisker , jeg sitter 20 meter unna med en 200mm og ber til høyere makter om at en av dem skal røkke til å skrike fast fisk , det skjer desverre ikke denne kvelden .

Vanskelig fiske i Govannet

Vi innser at fisken seiret denne kvelden , vi fikk ikke fisk , men jeg fikk noen ok bilder syns jeg , og en opplevelse jeg aldri før har hatt her på kysten ..

Takk til Kjetil Hovda og Stian Rennestraum som tok meg med hit 🙂

 

En fluefiskerinne fra hardanger

Jeanett brudeseth bersaas fra Odda er en ung dame i sin beste alder , hun har fisket med sluk i forskjellige varianter i alle år og må sies og være over snittet intressert i alt som har med fiske å gjøre . I tillegg til fiske så har hun en idrettsakarriere bak seg , noe en forstår så fort man treffer henne , hun har et mestringsinstinkt som bare er helt unikt .

Jeg skal ikke gå inn i detaljer om hvordan vi ble obs på hverandre , men jeg var og besøkte henne i vår og vi fisket litt å ble bedre kjent!

Hun har en Instagram konto som huser 13.5 tusen følgere «@jeanett_bersaas» , og i tillegg har hun en blogg  Jeanette fishin blog  , besøk gjerne den 🙂

Tidlig vår i Odda , men det var såpass at fingrene måtte tines 🙂

Jeanett er som sagt utrolig intressert , nå vil hun lære seg fluefiske .

For et par helger siden var hun i haugesund å ble med oss ut til govannet , 3 fanatiske fluefiskemannfolk som i tillegg er fanatiske til tørrfluefiske , dette går enten veien eller så går det rett til helvette tenkte eg ..Enten får hun mersmak , ellers så blir hun dypvannsfisker på heltid 🙂

Uansett , når jeg var i Odda så fikk hun kastet litt for første gang , dog uten flue ( Hms ) , jeg så med engang at dette ville hun få til ganske fort om hun bare kastet litt inni mellom frem til sommeren kom .Vi har jo planlagt å dra på fjellturer ilag til sommeren i det lokale fjellet mellom Sauda å Odda , i våre trakter.Hadde håpet at fluekastingen da var såpass at vi slapp å ta med slukstengene for å få fisket .

Hun er ikke helt i mål enda med kastingen , men atter en gang håper jeg at hun tørrtrener litt mellom fjella i hardanger slik at hun kan overaske meg når vi møtes neste gang .

Turen til Govannet handlet nok ikke så mye om å få fisk , men mer om å få et innblikk i miljøet våres , samt få litt mer instruksjon bak kastingen og valg av fluer .

Jeanett med flotte bue på snøret

Når sant skal sies , så følte jeg meg litt ond som plasserte henne på en hengemyr med uttalige meter med siv i vannkanten , denne måtte hun kaste over samtidig som hun måtte klare å dra opp snøret uten å henge fast i sivkanten 🙂 Det gjekk overaskende bra for å være hennes første gang med flue på fortommen .

Litt lettere terreng denne gang 🙂

Vi tok turen inn i det andre vannet , litt bedre for både baksleng å fremsleng på denne plassen .

Fisken drev å vaket rundt henne her å hun ble helt tydelig litt stresset og ufokusert på det hun skulle , nemlig kaste trene 🙂

Etter et par timer med kasting så jeg klar forbedring i både baksleng å fremsleng , nå må hun bare fortsette å bygge på dette tynne grunnlaget jeg har gitt henne , mine instruktørevner er begrensede , tålmodighet å pedagogiske evner er noe jeg ikke eier.

Etterhvert kom mørket sigende og vi beveget oss bort til gapahuken , mannfolka fyrte opp bål å fant frem drikkevarer.Det manglet ikke på god stemning og glassene med det ene å det andre ble tilbydt 🙂

I gapahuken har vi det sosialt , praten sitter løst 🙂

Klokken ble vel rundt midnatt før kjetil å Jeanett tok turen hjem igjen , mens jeg, Stian og Hilmar fortsatte natten i gapahuken .

Om et par uker har jeg å Jeanett planer om å ta årets første fjelltur ilag , med telt å fluestenger håper jeg vi får en fin tur i noenlunde fint vær 🙂 Kanskje vi tilogmed får en fisk på land 🙂

Det er bare å trykke på «Follow» knappen å vente på neste innlegg 🙂

Legg gjerne igjen en hilsen her på i kommentarfeltet slik at vi ser at dere leser 🙂

Mvh

Fredrik Lunde Svendsen

17 Mai fisket

17 mai skulle i år ikke feires i sentrum , tanken på menneskesverming og trommelyder fikk meg til å grøsse … Nei , jeg og Stian Rennestraum bestemte oss for å sette vekkerklokken på 04.00 natt til 17 mai å stikke avgårde i riktig anntrekk .

Jeg og Stian riktig anntrukket på helt riktig plass.

 

Vi startet bilen kl 0500 og drog rett inn til Govannet , det var her vi ville starte 17 mai .

Været var alldeles nydelig , vindstille å med fantastisk temperatur listet vi oss ned til en vik hvor vi visste at storfisken pleide gå å rydde i sivkanten .

Myggen svermet , morgendisen danset over vannflaten og ørreten vaket i sivkanten , dette blir bra tenkte jeg 🙂

Stian gjorde seg klar men stoppet plutslig opp å stod der stiv som en pinne , jeg funderte på hva som skjedde mens jeg drev å gjorde klart kamera .

Stian observere et rådyr på vei til vannet for å drikke , men jeg så det ikke å skremte det vekk med kameralydene.

 

Da jeg endelig skjønte at jeg nettopp hadde skremt vekk et potensielt krembilde ble jeg skuffet , men ikke så lenge .. Klart eg gjerne ville hatt rådyret i fokus på dette bildet , men slik gjekk det ikke ..så la oss konse om fisket og fotograferingen .

Stian krøp ned til vannkanten å kastet på vaket , men fisken var i vandringsmodus å beveget seg stadig bort i fra flua .

Her ser stian rådyret , bildet ble så uskarpt pga stresset å hastverket .

 

Venter på vaket

Kaster på vaket i sivkanten 

Det ble ikke fisk her heller , den stoppet og vake og var mest sannsynlig mett å gjerne litt skremt ..Vi vandret videre.

40 Minutter senere befant vi oss noen mil lenger øst , i en glassklar liten elv som minnet om en engelsk kalk kanal med vakende ørret under overhengende busskas , jeg kjente at dette var spesielt med engang 🙂

Vi rigget opp utstyret ved bilen , vandret 100 meter nedover å slo oss ned i en sving .

Lord Rennestraum er klar

Stian med utslengt flue

Fast fisk 

Turen 17 mai går inn som et evig minne , fantastisk selskap og fantastiske opplevelser.. Fisket ga ikke de store puddingene , men atter en gang sitter jeg igjen fornøyd med opplevelsene.

Fisken som aldri kom i håven er ikke nødvendigvis en bad day ..Nyt omgivelsene mens du er der , et vak er ofte like givende som et tilslag 🙂

Mvh

Fredrik Lunde Svendsen

Steinfluen

Om Elva åpner 1 mai og du ikke klarer og holde deg unna selv om du vet at det er lenge til døgnfluene kommer seilende , så er ikke håpet om og finne steady vakende fisk helt utelukket .. De første insektene som kommer seilende nedover er steinfluene , de klekker og danser seg nedover vannflata i forskjellige størrelser .. Vakene kommer sjeldent like tett som når døgnfluene kommer i hopetall i juni/juli , men steinfluene er starten på sesongen .. Når vi sitter ved bindestikken på vintern å binder steinflueimitasjoner er variantene mange , jeg har funnet min imitasjon som funker godt i min elv , den binder jeg på krokstr 12-18 , alt etter hva jeg føler for .. Jeg liker å binde den med foamkropp ( sort ) å med hackel begge veier , foamen skaper en høytflyvende effekt noe steinfluene ofte har siden de spreller fælt på vannet .. Legger ved et eksempel på flua .

 

Noen ganger klipper jeg hacklet på undersiden , av og til lar jeg det være ..

Denne flua hadde jeg stor suksess med i fjor vår /tidlig sommer , oftest i str 14 og gjerne i litt mer hurtigående vann , men også på helt saktegående vann ..

Om jeg ikke husker feil var dette sesongens første ifjor , tidlig i mai tatt på lundefluen 🙂

 

Her har døgnfluene såvidt overtatt for steinfluene , det kan være en treg periode.

Steinflueørret

Nå er det bare å sette seg ved bindestikken og binde opp de nye imitasjonene for mai måned , ønsker dere alle en riktig så fin sesong 🙂