Blue halo & Markus haldin

Livet som fluefisker er ikke alltid bare bare , spesielt ikke når man faktisk er noe så ensformig som tørrfluepurist i tillegg!

Jeg får rett å slett for lite fisk.

Jeg har 1500 Fb venner som forventer bilder hvor det blir posert med diger ørret ,jeg lever under et helvettes press takket være mine egne publiseringer av fiskerelaterte statuser og fluefiske bilder .

I tillegg sliter jeg noe så hinsides med kastingen for tiden , snøret vil ikke fly på min måte , den krysser seg  i presentasjonen gang på gang ..

Uansett , dette er ikke grunnen til at det blir lite fisk , grunnen til at det blir litt lite fisk er rett å slett fordi jeg fisker for lite effektivt!

Jeg finner det like interessant å fotografere andre fluefiskere som å fiske selv , jeg stresser ikke i det hele tatt med det å få fisk ..

Dette med fotograferingen har vist seg å bli lønnsomt, bildene mine blir lagt merke til i både inn å utland for tiden, noe jeg virkelig gleder meg over , meldingene kommer både privat og offentlig,og jaggu ble jeg tilbudt en ambassadør rolle for en stangbygger fra Finland ved navn Markus haldin.

Blue halo og Fredrik

Min første tur med «blue halo» stang , custom made by Markus haldin.

Jeg er ikke noe kritikker,men Jeg fikk testet denne 8 fots glassfiberstangen i kl 5 for første gang i godelven inne i dalstrøka her , stangen er utrolig myk i alle ledd men har likevel en kraft i seg som gjør at kastelengden ikke kortes inn ..samtidig er det en helt spesiell følelse å gjøre tilslag med , du føler du kjemper utrolig nært fisken når den sitter , hele stangen bare gir etter på en magisk måte du ikke har vært borti tidligere 😍 kjenner jeg blir elektrisk bare jeg tenker på det, å nå må jeg bare roe ned i 5 minutt her ..

Clear blue halo

Denne blåfargen som stangen har er nydelig, gjennomsiktig blå 😍

Jeg fikk aldri de store jeg var ute etter i helgen , jeg måtte nøye meg med småfisk , men jeg hadde en fin tur i godt lag, så jeg har ingen negative tanker etter helgen .

Viss noen i området er intressert i og prøve denne stangen er det bare å ta kontakt så ordner vi det 😉

Nå vil eg avslutte med og takke Markus for denne nydelige stangen han har bygget til meg og samtidig love at den skal få kjørt seg de neste 3 månedene 😀

Takk for at dere leser , setter pris på kommentarer også 😀

 

Mvh

Fredrik lunde Svendsen

En fotograferende fluefisker

 

I dag skriver jeg med en følelse av skrivesperre , en ekkel følelse ! Har utrolig mye fine stunder bak meg de siste 3-4 ukene som bare skriker etter å bli blogget .

Here we go !

Jeg drar ut til Maritjørna , det såkalte «Govannet» ilag med fluefiskevenner, jeg har ikke med med meg fluestangen , kun kamera og stativ .

Kjetil skal fiske , og jeg håper på noen greie bilder ..

Det er sol , klokken er rundt 20.00 og fisken vaker overalt , jeg blir stresset .

Fluefisker i myggsverm

Kjetil venter tålmodig på rette vaket , insektene som klekker nå er mygg i hopetall og fisken vaker ustanselig.

 

Jeg sitter klar med kamera og forsøker å fange stemningen , jeg fokusere på kjetil og flua hans , problemet er bare at den forsvinner i mengden og all vakende fisk gjør meg stresset .

Før jeg vet ordet av det har kjetil gjort et tilslag , han kjører nå på en fast fisk av helt grei størrelse .

Fluefisker

Kjetil gjorde jobben , fikk ørreten til og velge riktig flue .

I govannet er det 2 vann , det er en liten gjengrodd kanal i mellom de , hvor det ene vannet er mer magisk enn det andre .. Naturen rundt er enestående , hjort og rådyr som vandrer rundt deg til alle tider og et fugleliv som kan få deg til å tro at du er i brasils amazonas ..Det innerste vannet er et relativ lite tjern som er ovalt med tett å flott skog rundt , her inne går det enormt store ørreter har jeg observert.

Det vakes relativt jevnt å trutt denne kvelden å noen av vakene er så store at ringene sprer seg over hele vannet .

Stian Rennestraum-6

Vaket midt i bildet viser litt om hva jeg mener 🙂

Jeg ser vakene , Stian å Kjetil fisker , jeg sitter 20 meter unna med en 200mm og ber til høyere makter om at en av dem skal røkke til å skrike fast fisk , det skjer desverre ikke denne kvelden .

Stian Rennestraum-5

Vanskelig fiske i Govannet

Vi innser at fisken seiret denne kvelden , vi fikk ikke fisk , men jeg fikk noen ok bilder syns jeg , og en opplevelse jeg aldri før har hatt her på kysten ..

Takk til Kjetil Hovda og Stian Rennestraum som tok meg med hit 🙂

 

En fluefiskerinne fra hardanger

Jeanett brudeseth bersaas fra Odda er en ung dame i sin beste alder , hun har fisket med sluk i forskjellige varianter i alle år og må sies og være over snittet intressert i alt som har med fiske å gjøre . I tillegg til fiske så har hun en idrettsakarriere bak seg , noe en forstår så fort man treffer henne , hun har et mestringsinstinkt som bare er helt unikt .

Jeg skal ikke gå inn i detaljer om hvordan vi ble obs på hverandre , men jeg var og besøkte henne i vår og vi fisket litt å ble bedre kjent!

Hun har en Instagram konto som huser 13.5 tusen følgere «@jeanett_bersaas» , og i tillegg har hun en blogg  Jeanette fishin blog  , besøk gjerne den 🙂

_A_H0310-2

Tidlig vår i Odda , men det var såpass at fingrene måtte tines 🙂

Jeanett er som sagt utrolig intressert , nå vil hun lære seg fluefiske .

For et par helger siden var hun i haugesund å ble med oss ut til govannet , 3 fanatiske fluefiskemannfolk som i tillegg er fanatiske til tørrfluefiske , dette går enten veien eller så går det rett til helvette tenkte eg ..Enten får hun mersmak , ellers så blir hun dypvannsfisker på heltid 🙂

Uansett , når jeg var i Odda så fikk hun kastet litt for første gang , dog uten flue ( Hms ) , jeg så med engang at dette ville hun få til ganske fort om hun bare kastet litt inni mellom frem til sommeren kom .Vi har jo planlagt å dra på fjellturer ilag til sommeren i det lokale fjellet mellom Sauda å Odda , i våre trakter.Hadde håpet at fluekastingen da var såpass at vi slapp å ta med slukstengene for å få fisket .

Hun er ikke helt i mål enda med kastingen , men atter en gang håper jeg at hun tørrtrener litt mellom fjella i hardanger slik at hun kan overaske meg når vi møtes neste gang .

Turen til Govannet handlet nok ikke så mye om å få fisk , men mer om å få et innblikk i miljøet våres , samt få litt mer instruksjon bak kastingen og valg av fluer .

jeany-7

Jeanett med flotte bue på snøret

Når sant skal sies , så følte jeg meg litt ond som plasserte henne på en hengemyr med uttalige meter med siv i vannkanten , denne måtte hun kaste over samtidig som hun måtte klare å dra opp snøret uten å henge fast i sivkanten 🙂 Det gjekk overaskende bra for å være hennes første gang med flue på fortommen .

jeany-10

Litt lettere terreng denne gang 🙂

Vi tok turen inn i det andre vannet , litt bedre for både baksleng å fremsleng på denne plassen .

Fisken drev å vaket rundt henne her å hun ble helt tydelig litt stresset og ufokusert på det hun skulle , nemlig kaste trene 🙂

Etter et par timer med kasting så jeg klar forbedring i både baksleng å fremsleng , nå må hun bare fortsette å bygge på dette tynne grunnlaget jeg har gitt henne , mine instruktørevner er begrensede , tålmodighet å pedagogiske evner er noe jeg ikke eier.

Etterhvert kom mørket sigende og vi beveget oss bort til gapahuken , mannfolka fyrte opp bål å fant frem drikkevarer.Det manglet ikke på god stemning og glassene med det ene å det andre ble tilbydt 🙂

jeany-3

I gapahuken har vi det sosialt , praten sitter løst 🙂

Klokken ble vel rundt midnatt før kjetil å Jeanett tok turen hjem igjen , mens jeg, Stian og Hilmar fortsatte natten i gapahuken .

Om et par uker har jeg å Jeanett planer om å ta årets første fjelltur ilag , med telt å fluestenger håper jeg vi får en fin tur i noenlunde fint vær 🙂 Kanskje vi tilogmed får en fisk på land 🙂

Det er bare å trykke på «Follow» knappen å vente på neste innlegg 🙂

Legg gjerne igjen en hilsen her på i kommentarfeltet slik at vi ser at dere leser 🙂

Mvh

Fredrik Lunde Svendsen

17 Mai fisket

17 mai skulle i år ikke feires i sentrum , tanken på menneskesverming og trommelyder fikk meg til å grøsse … Nei , jeg og Stian Rennestraum bestemte oss for å sette vekkerklokken på 04.00 natt til 17 mai å stikke avgårde i riktig anntrekk .

17 Mai

Jeg og Stian riktig anntrukket på helt riktig plass.

 

Vi startet bilen kl 0500 og drog rett inn til Govannet , det var her vi ville starte 17 mai .

Været var alldeles nydelig , vindstille å med fantastisk temperatur listet vi oss ned til en vik hvor vi visste at storfisken pleide gå å rydde i sivkanten .

Myggen svermet , morgendisen danset over vannflaten og ørreten vaket i sivkanten , dette blir bra tenkte jeg 🙂

Stian gjorde seg klar men stoppet plutslig opp å stod der stiv som en pinne , jeg funderte på hva som skjedde mens jeg drev å gjorde klart kamera .

fluefiske

Stian observere et rådyr på vei til vannet for å drikke , men jeg så det ikke å skremte det vekk med kameralydene.

 

Da jeg endelig skjønte at jeg nettopp hadde skremt vekk et potensielt krembilde ble jeg skuffet , men ikke så lenge .. Klart eg gjerne ville hatt rådyret i fokus på dette bildet , men slik gjekk det ikke ..så la oss konse om fisket og fotograferingen .

Stian krøp ned til vannkanten å kastet på vaket , men fisken var i vandringsmodus å beveget seg stadig bort i fra flua .

17 mai-1

Her ser stian rådyret , bildet ble så uskarpt pga stresset å hastverket .

 

17 mai-5

Venter på vaket

17 mai-7

Kaster på vaket i sivkanten 

Det ble ikke fisk her heller , den stoppet og vake og var mest sannsynlig mett å gjerne litt skremt ..Vi vandret videre.

40 Minutter senere befant vi oss noen mil lenger øst , i en glassklar liten elv som minnet om en engelsk kalk kanal med vakende ørret under overhengende busskas , jeg kjente at dette var spesielt med engang 🙂

Vi rigget opp utstyret ved bilen , vandret 100 meter nedover å slo oss ned i en sving .

17 mai-8

Lord Rennestraum er klar

goelven vats-7goelven vats-5

goelven vats-1

Stian med utslengt flue

goelven vats-2

Fast fisk 

Turen 17 mai går inn som et evig minne , fantastisk selskap og fantastiske opplevelser.. Fisket ga ikke de store puddingene , men atter en gang sitter jeg igjen fornøyd med opplevelsene.

Fisken som aldri kom i håven er ikke nødvendigvis en bad day ..Nyt omgivelsene mens du er der , et vak er ofte like givende som et tilslag 🙂

Mvh

Fredrik Lunde Svendsen

Steinfluen

Om Elva åpner 1 mai og du ikke klarer og holde deg unna selv om du vet at det er lenge til døgnfluene kommer seilende , så er ikke håpet om og finne steady vakende fisk helt utelukket .. De første insektene som kommer seilende nedover er steinfluene , de klekker og danser seg nedover vannflata i forskjellige størrelser .. Vakene kommer sjeldent like tett som når døgnfluene kommer i hopetall i juni/juli , men steinfluene er starten på sesongen .. Når vi sitter ved bindestikken på vintern å binder steinflueimitasjoner er variantene mange , jeg har funnet min imitasjon som funker godt i min elv , den binder jeg på krokstr 12-18 , alt etter hva jeg føler for .. Jeg liker å binde den med foamkropp ( sort ) å med hackel begge veier , foamen skaper en høytflyvende effekt noe steinfluene ofte har siden de spreller fælt på vannet .. Legger ved et eksempel på flua .

 

13346177_10156910649845304_7376611977043312194_o

Noen ganger klipper jeg hacklet på undersiden , av og til lar jeg det være ..

Denne flua hadde jeg stor suksess med i fjor vår /tidlig sommer , oftest i str 14 og gjerne i litt mer hurtigående vann , men også på helt saktegående vann ..

13346410_10156911202130304_1872650610858635139_n (1)

Om jeg ikke husker feil var dette sesongens første ifjor , tidlig i mai tatt på lundefluen 🙂

 

13442215_10156962086205304_5935809128159879877_n

Her har døgnfluene såvidt overtatt for steinfluene , det kan være en treg periode.

13726775_10157073569460304_1045386057987802303_n

Steinflueørret

Nå er det bare å sette seg ved bindestikken og binde opp de nye imitasjonene for mai måned , ønsker dere alle en riktig så fin sesong 🙂

Da ørreten våknet

Jeg våkner i en liten hytte , lufta er tett og jeg siger ut av sengen å beveger meg mot utgangsdøren for å få luft .

I det jeg åpner døren er været ute ganske bra , vindstille å pittelitt tåke .

Jeg setter meg i stolen ute på terrassen å slurper i meg en kopp kaffe i bare boxershortsen! 

Det er en fin temperatur , klokka er bare 08.00 å jeg føler ingen behov for å kle meg.

Jeg bor helt ved elvebredden å  plassere stolen slik at jeg har utsikt over strekket , ikke en krusning på vannet .. Kjenner fort at forventningene til denne dagen stiger , vi er godt ute i juni måned og ting bør jo begynne å skje .

Jeg er på kaffekopp nr 2 .

Jeg ser et gjerde som går ut i elva , ca 2 meter ut . Det lager en veldig fin matstrøm. Mens jeg studerer strømmen å ser etter insekter legger jeg merke til at det faktisk klekker smått med døgnfluer , det kommer nå ca 3-4 stk i minuttet og antallet øker bare på etterhvert som eg ser .

Lenger oppe ser jeg konturen av vakringer , jeg flytter fokus å stirrer oppover til tårene kommer . 

Helt ut av det blå kommer det opp en ørret rett nedenfor gjerdestolpen, det var et supvak men vanskelig å bedømme størrelsen på fisken .

Det går 2 minutt så er det et nytt vak på samme plass , så vaker den 3-4 ganger rett etter hverandre og jeg begynner å stresse .

Jeg sier til meg sjøl at nå skal jeg ikke stresse meg opp , jeg skal la den stå å vake litt å se om den velger samme type insekt eller om den tar alt .

Jeg legger merke til at det kommer både steinfluer å døgnfluer å mygg ,og det er faktisk steinfluene den spiser slik det ser ut nå .

Jeg tar opp flueboksen og evaluere steinflue imitasjonene mine , der finner jeg et monster jeg bandt i vinter som vekker troa i meg .En variant av dyret bundet på foam og hanehackle , enkel flue som bør flyte høyt og godt .

13346177_10156910649845304_7376611977043312194_o

«Lundefluen» har eg kalt denne steinflue/vårflue imitasjonen

 

 

 

 

 

Jeg fisker med en 2 delt «Kingfisher Black spider» i klasse 5-6 , 80/90 talls stang som er helt fantastisk .

Slenger på ny fortom , 2.5 stanglengde med 6X i enden.

Kryper frem til vannkanten , sitter på knæra å venter på neste vak med fluen klar til kast .

Mens jeg sitter der begynner jeg å stresse , hodet rister ukontrollert i påvente av vak .

Der kom vaket , denne gangen 1 meter oppforbi gjerde.

Jeg drar ut snøret å starter å kaste lett , jeg må ha 15 meter med snøre ute rekner jeg meg frem til , første kastet blir en meter for kort og jeg frykter at jeg skremte den .

Flua flyter nå nedstrøms 4-5 meter før jeg løfter stanga å kaster et nytt kast , denne gangen litt lenger .Flua flyter fint , den følger strømmen forbi gjerdet, og der ser jeg en nydelig ørret komme  opp å ruller seg over «Lundefluen» , jeg skvetter til og gjør et tilslag .

Fast fisk , den spandere et utras å vil midtsrøms .

Jeg får omsider pressa den inn mot grunna igjen å plassere den i håven 🙂 Yess , endelig er vi i gang 🙂 Lundefluen levere 🙂

13335764_10156910649770304_2911967243428450377_n

49cm Ørret

Jeg er fornøyd med dagens start  , første fisk i håven før klokka  10 lover bra .

Jeg går tilbake til hytta og spiser frokost .

13692516_10157073569230304_8122609685693135688_n

Etter frokosten endret været seg til ordentlig vestlandsvær , helt som normalt kom det både vind å regn og fisket ble kortvarig , jaggu glad jeg fikk med meg det som skjedde tidligere i dag 🙂 Resten av dagen blåste bort å jeg vandret elvelangs hele dagen uten å finne fisk .

Men i mårra ser jeg at værmeldingen lover bra .

 

Jeg fortsette å blogge , hele denne 4 ukers turen skal med , å høyfjellsturen eg hadde i august som årets høydare kommer også etterhvert …så stay tuned å følg med 🙂

Legg gjerne igjen en hilsen i kommentarfeltet 🙂

 

Vestlandets Ørret Eldorado

Et litt sent blogginnlegg er ofte bedre enn ingen blogginnlegg er mitt nye motto .

Har ikke tid til og sitte inne og blogge midt i fiskesesongen , å noe må man ha å gjøre i vinterhalvåret også 🙂

Vi tar en titt på fjorårssesongen i mitt hjemfylke 🙂

1 Mai starter vi med å få tilgang til årets fiskekort i «Goelva,» stort mer enn det skjer det ikke før vi er godt ute i juni , da kan det komme en å annen fin dag med sporadiske vak etter sjeldne døgnfluer .

Vi ankommer elva en regnfull dag i juni , det er kaldt , grått å det veldig vått .

Turen går opp til Campingen der vi får oss en hytte , vi rigger utstyret å marsjere ned mot de sikreste plassene hvor fisken  oftest viser seg tidlig i sesongen ..

Vi sitter i gresset å speider , vi er ivrige å hallusinere .

Det går timer etter timer , ikke et vak å se , ikke et insekt på vannet . Jeg kjenner frustrasjonen kommer sigende over skuldra enda jeg vet at slik som dette er det hvert år jeg er her på denne tiden , elva holder 7 grader å det er relativt mye vann .

Helt ut av det blå ser jeg en liten ring i utkanten av en sidestrøm , var det en fisk ?

Jeg kjenner skuldrene bygger høyde , hendene skjelver å hodet rister..Var det en ørret eller var det atter en hallis ?

Det har stoppet å regne , solen titter frem å elva er blank .

Jeg ser noen steinfluer , helt sorte som svermer rundt meg .

Jeg har blikket rettet mot enden på strømkanten , å der kommer det en finne opp , den er gedigen , 5-6 kg anslår jeg .

Det er ingen hemmelighet blant oss som fisker her at akkurat her går det noen enorme ørreter , men de står ofte midtstrøms og er umulige å få til å ta , å tar de raser de ned-strøms å ryker våre relativt enkle fortomsspisser som ofte er 0.12mm.

Men uansett , helt plutselig starter det en liten vakorgie. På et relativt trangt område vaker det nå 4-5 fisk, alle 2kg+. De «suuper» og de ruller, og de vet nøyaktig hva de vil ha. Alt utenom mine fluer! Dette er da også helt forbasket normalt. Fisken her er så sykt sær og vanskelig at det skal være noe helt utenom det vanlige for å få den til å ta.

Vi diskutere samtidig som vi river av oss det siste vi har av hår. Jeg har servert mine deiligste imitasjoner med perfekte flyt, men den vil absolutt ikke! Den tar insektet ved siden av, eller den som kommer rett bak. Frustrasjonen blir så sterk at neste kast vurdere jeg å kaste hele stangen i håp om slå knockout på en av de .

Etterhvert som tiden går og jeg får roet ned , begynner jeg og tenke litt mer taktisk , litt mer tålmodighet er ofte nøkkelen i slike situasjoner.

Jeg spør meg sjøl om hva som kan vær grunnen til at fisken velger bort mine fluer , er det fluene , er det presentasjonen eller er det fortommen ?

Fortommen kan være for kort , for tykk, eller kanskje sollyset gjør fortommen synlig .

Jeg klarer ikke finne ut av det denne dagen , slaget er tapt!

Noen ganger vil man oppleve slike stunder , det er utrolig spennende mens det pågår , du har hele tiden troa på at den tar på neste flyt , men så gjør den ikke det denne dagen.

Klokka er rundt 18 , og fisken har tatt kveld , det gjør vi også å tar fatt på beina å drar tilbake til hytta.

Tilbake på hytta henger vi vadere til tørk og lager oss mat , jeg åpner en kald og velfortjent Hansa premium å ser allerede for meg morgendagens fiske 🙂